På ulike steder i byen hadde gründerne av spillselskapet Pazzing utplassert ulike «oppgaver». Når en «oppgave» var løst, ble personene sendt videre til neste.

Teknologien kalles AR-teknologi, eller utvidet virkelighet. Den går ut på å plassere ut fiktive elementer eller ny informasjon i den virkelige verden – slik du ser den gjennom kameralinsen.

Det betyr at daglig leder Martin Mathisen (27) nå nærmest snubler over en stor stein, fiktiv, når han skal posere for kamera sammen med kreativ leder Jørgen Eiane (27) i selskapet begge har vært med å bygge opp fra starten.

– Vi har utviklet en spillplattform slik at hvem som helst skal kunne lage sitt eget AR-spill. Dette er rebusløp der spillerne skal samarbeide. De må besøke fysiske lokasjoner, sier Mathisen.

Spill i realiteten

Til forskjell fra en tradisjonelt rebusløp blir spillerne presentert for digitale oppgaver. Et nabolag, en offentlig bygning eller en park kan nå enkelt forvandles til en digital lekeplass.

Ideen bak spillet er å lage en spillopplevelse som binder mennesker sammen, sier Mathisen.

– Målgruppen for spillet er bred: Vi henter inspirasjon fra Escape room og Kahoot. Alt fra undervisning, barnehager, utdrikkingslag og teambuilding vil potensielt være våre kunder, sier Jørgen Eiane.

Nordlys har tidligere skrevet om Pazzings planer. Våren 2017 hentet gründerne inn én million kroner fra Forskningsrådet i selskapet. I mars 2019 sa gründerne at spillet snart skulle lanseres. Tidligere i høst ble det klart at investorer skyter inn mer penger.

Mathisen og Eiane vil i dag ikke offentliggjøre en lanseringsdato, ut over at spillet vil være klart i løpet av neste år. Selskapet jobber nå med forretningsplanen. Både abonnementsløsning, reklamefinansiering eller salg av spillet er aktuelle finansieringskilder.

Får hjelp i vekst-program

Pazzing får nå profesjonell hjelp til å ta steget fra å være en startup til å bli en kommersielt levedyktig bedrift som kan vokse raskt. Selskapet er blant de seks nordnorske oppstartsbedriftene som er plukket ut til Norinnovas Scaleup IX-program. Dette betyr at selskapene det neste året skal gjennom en treningsleir ikke ulik det som er toppidrettsutøveres hverdag.

Det er Avju Solutions, Probotic, TiAlta, Keenious, Pazzing og Marealis som er plukket ut.

– Dette handler om å omgjøre flere nordnorske oppstartsbedrifter til vekstbedrifter. Vi skal hjelpe er bedrift med en og to ansatte om til en bedrift som går fra å være to ansatte til å være ti ansatte, og videre til å være hundre ansatte, sier Asbjørn Lilletun, administrerende direktør i innovasjonsselskapet Norinnova AS.

De har 30 års erfaring med å hjelpe forskere og gründere til å realisere sine ideer fra nettopp å være en idé, til å bli en bedrift som tiltrekker seg investorer og vokser raskt.

– Hva kjennetegner bedriftene som er valgt ut i programmet?

– Bedriftene har en skalerbar forretningsidé, det vil si at de kan vokse veldig fort. De har et internasjonalt potensial. Og bedriftene har gründere som har ambisjoner og den personligheten som gjør at de tåler å stå i dette. De må dedikere seg helhjertet til dette og ha et bevisst forhold til FNs bærekraftsmål. Ikke fordi disse bedriftene skal redde verden, men fordi det er en viktig konkurransefordel i markedet i dag, sier Lilletun.

Mange samlinger

I ett års tid skal Pazzing og de andre bedriftene gjennom flere samlinger. Ambisjoner skal kartlegges. Hvordan skal selskapene få inn kapital? Hvilke eiere er lur å ha? Hvordan økes verdien på et selskap? Hvilke markeder er det lurt å gå i først?

Lilletun sier programmet har hentet inspirasjon fra toppidretten. Han forventer at personene som er valgt ut i programmet vil stå «noe innihelvete på» det neste året.

Å være gründer er tøft. Lilletun vil gjøre oppstartsbedriftene klare til å møte den brutale forretningsvirkeligheten der ute.

– Å være gründer ligner veldig på det å være toppidrettsutøvere. De ofrene og det fokuset som kreves for å bli god i idrett kan overføres til gründerverdenen. Dette er bare en annen type idrettsgrein, sier Lilletun.

– Hva forventer dere av dem som er valgt ut?

– Forventer at dem bidrar mye selv. At de er interesserte og viser dedikasjon som vi mener dem har. At de tar til seg den kunnskapen vi har, at de er coachable, trenbare, forstå at det kan være lurt å se andre perspektiver. Jeg forventer også at de står noe innihelvete hardt på, at personene er villig til å gjøre det som kreves, sier Lilletun.

Angret aldri på gründer-ideen

Martin Mathisen og Jørgen Eiane er tydelig på at selskapet på et tidspunkt må hente inn mer kapital. Gjennom Scaleup IX-programmet håper gründerne at de blir bedre forberedt hva som kreves av dem som selskapsutviklere for å møte kravene som stilles fra investorer.

– Vi fikk mer private investorer i sommer. Men vi må ha inn mer kapital på et tidspunkt, sier Eiane.

Begge er tydelige på at de aldri har angrep på at de satset alt på guttedrømmen – å utvikle sitt eget dataspill, selv om det har vært mange nedturer.

– Læringskurven er enormt bratt. Og du har mange nedturer. Men oppturene overskygger de nedturene. Da glemmer du smerten du opplever når du får beskjed fra personer om at prosjektet ditt ikke fungerer, sier Mathisen.

– Enda flere burde satse på gründerdrømmen. Vi som miljø kan nok oppleves litt lukket og skjermet. Men det er vi ikke! Vi er veldig åpne for alle som vil ta kontakt og spørre oss om råd, sier Eiane.