Student eller nyutdannet? Søk om opptil 1 million kroner gjennom Forskningsrådets ordning STUD-ENT. Midlene skal brukes til videreutvikling av forretningsidéen.
Frist for å få søknadshjelp hos Norinnova til STUD-ENT 2021: 4. januar
Øk dine sjanser med Norinnova
Vi har god erfaring fra tidligere søknadsrunder, og selskaper som Medsensio, Keenious og Pazzing startet sin reise med millionstøtte fra Norges Forskningsråd. I samarbeid med UiT kan vi nå bistå i arbeidet med å utvikle forretningsplan og tilbyr gratis veiledning til prosjekter som ønsker å søke. Det er tidkrevende å utarbeide en STUD-ENT søknad med høy nok kvalitet til å nå opp, derfor er det viktig at du tar kontakt tidlig!
Interessert? Ta kontakt for en uforpliktende prat!
Du behøver ikke ha en klar forretningsplan eller ha hele søknaden på plass – dette får du hjelp til hos oss. Send oss en e-post med kort beskrivelse av idéen og teamet, så tar en vi prat om hvordan vi kan bistå dere på veien. Vi ser frem til å høre fra deg!
NB! Vær tidlig ute! Av erfaring vet vi at det kan ta flere uker å ferdigstille søknaden. Jo tidligere vi får startet, jo bedre sjanse har du!
NYTT FOND: Norinnovas Therese Lein og Asbjørn Lilletun skal dele ut 12 millioner kroner til unge gründere de neste årene Foto: Øystein Barth-Heyerdahl
Av Øystein Barth-Heyerdahl
Publisert: 07. desember 2020, kl. 16:08
Nord-Norge får nå 12 millioner kroner som skal brukes til å hjelpe unge gründere med å komme i gang med sine ideer. – Dette er en fantastisk nyhet, sier direktøren i Norinnova, Asbjørn Lilletun til Nordlys.
Det var i forbindelse med Nordområdemeldinga som ble presentert for ei drøy uke siden at dette gründerfondet ble presentert. Der står det at det settes av fire millioner kroner.
Viktig pådriver
– Så viser det seg at dette fondet skal vare i tre år, med fire millioner hvert år i 2021, 2022 og 2023. Det første jeg tenkte var at «får vi virkelig så mye penger?», gliser Norinnova-sjefen litt beskjedent.
For han har i aller høyeste grad vært en viktig pådriver for å få dette gründer-fondet på plass.
– Vi har flere ganger hatt besøk av politikere fra regjeringen for å vise frem vårt arbeid med unge gründere, sier Lilletun.
Han deltok også på et innspillsmøte med statsminister Erna Solberg i midten av september.
– Budskapet fra Norinnova til regjeringen har vært å styrke arbeidet med gründere fordi næringsliv og nytenkning er så viktig i utviklingen av nordområdene og for å sikre vekst og utvikling i Nord-Norge i årene fremover, sier direktøren.
Ikke nok kompetansearbeidsplasser
Til Nordlys gjentar Lilletun hvor betydningsfullt dette er for hele landsdelen
– En av de største utfordringene vi står overfor er å beholde nyutdannede folk. Vi har ikke nok kompetansearbeidsplasser, og mange fristes av jobbtilbud i andre deler av landet. Dette fondet vil hjelpe til at flere tør å satse på å skape sin egen og nye arbeidsplasser, sier Lilletun.
Dette nye fondet skal gå til unge gründere som ønsker å sette egne ideer ut i live. Og det er Norinnova som skal forvalte fondet. Hvor mye hver enkelt skal kunne få er ikke helt klart, men Lilletun antyder at et sted mellom en halv og en million kroner vil være naturlig.
– Det skal være et beløp som er stort nok til at man kan tørre å starte. Og med et slikt fundament er det mulig å vise til resultater som gjør at man kan søke ytterligere finansiering andre steder, sier Lilletun.
Privat og offentlig eid
Norinnova et av Nord-Norges mest kompetente og erfarne kompetansemiljøer innen kommersialisering av forskning. De eies av både private og offentlige aktører. På egne nettsider skriver Norinnova at «vi kobler forskere, oppstartsmiljøer, bedrifter og kommersielle aktører for å utvikle og nyttiggjøre innovasjonskraften i landsdelen. Dermed bidrar vi til å skape vekst ved å tilføre nye teknologier til bedrifter som øker deres konkurransekraft.»
Sammen med markedssjef Therese Lein viser Asbjørn Lilletun Nordlys rundt i de romslige lokalene i Forskningsparken i Breivika i Tromsø. Her har Norinnova 19 ansatte. I tillegg huser de en rekke oppstartsbedrifter.
Når nordnorske gründere skal søke dette nye fondet, er det ingen krav til lokalisering.
– Så lenge man er i Nord-Norge, spiller det ingen rolle hvor man kommer fra, eller hvor man ønsker å etablere seg. Det eneste som betyr noe er at ideen er god, sier Lilletun.
Ungdomspanel
Alle detaljer rundt fondet er ikke klart ennå, men dette skriver regjeringen:
«Oppretting av innovasjonsfond for unge entreprenører for å støtte opp om unge gründere. Tiltaket er ment å skulle bygge opp under samspillet mellom innovasjon, næringsliv og kunnskap, som er prioriterte områder i regjeringens nordområdemelding. Dette vil også være en del av oppfølgingen av Statsministerens ungdomspanel til nordområdemeldingen. Fondet skal forvaltes av Norinnova. Detaljer om innretting av ordningen skal utarbeides i tiden fremover i dialog mellom Utenriksdepartementet og Norinnova.»
LES OGSÅ
Nå vil Erna investere millioner i nord. Men hun retter en advarende pekefinger mot nordnorske kranglefanter
Statsminister Erna Solberg avslørte i Nordlys at regjeringen også jobber for å etablere et nordnorsk såkornfond på minst en halv milliard kroner, der det statlige bidraget skal ligge på 250 millioner kroner.
Sammenheng
Dette er et fond som kommer i tillegg til gründerfondet. Asbjørn Lilletun ser de to fondene i sammenheng.
– Det kan være naturlig for gründere som får penger fra gründerfondet å søke videre finansiering fra såkornfondet, sier Lilletun.
Han legger ikke skjul på at Norinnova gjerne bidrar inn i såkornfondet.
– Ikke noe er avklart i det hele tatt, men vi er i sonderinger, sier Norinnova-sjefen.
Jørgen Eiane, kreativ leder og medeier i Pazzing AS poserer for kamera. Pazzing er en spillplattform der deltakerne blir presentert for digitale oppgaver i fysiske områder. Daglig leder og medeier Martin Mathisen holder telefonen. Foto: Amund Trellevik
Treningsmetodene er hentet fra Olympiatoppen. Seks nordnorske startups blir nå sluset gjennom et tøft mentorprogram for å gjøre dem klare til å erobre verdensmarkedet.
For noen uker siden kunne den observante se en håndfull personer vandre rundt i Tromsø sentrum, stirrende inn i sine mobiltelefoner.
På ulike steder i byen hadde gründerne av spillselskapet Pazzing utplassert ulike «oppgaver». Når en «oppgave» var løst, ble personene sendt videre til neste.
Teknologien kalles AR-teknologi, eller utvidet virkelighet. Den går ut på å plassere ut fiktive elementer eller ny informasjon i den virkelige verden – slik du ser den gjennom kameralinsen.
Det betyr at daglig leder Martin Mathisen (27) nå nærmest snubler over en stor stein, fiktiv, når han skal posere for kamera sammen med kreativ leder Jørgen Eiane (27) i selskapet begge har vært med å bygge opp fra starten.
– Vi har utviklet en spillplattform slik at hvem som helst skal kunne lage sitt eget AR-spill. Dette er rebusløp der spillerne skal samarbeide. De må besøke fysiske lokasjoner, sier Mathisen.
Spill i realiteten
Til forskjell fra en tradisjonelt rebusløp blir spillerne presentert for digitale oppgaver. Et nabolag, en offentlig bygning eller en park kan nå enkelt forvandles til en digital lekeplass.
Ideen bak spillet er å lage en spillopplevelse som binder mennesker sammen, sier Mathisen.
– Målgruppen for spillet er bred: Vi henter inspirasjon fra Escape room og Kahoot. Alt fra undervisning, barnehager, utdrikkingslag og teambuilding vil potensielt være våre kunder, sier Jørgen Eiane.
Mathisen og Eiane vil i dag ikke offentliggjøre en lanseringsdato, ut over at spillet vil være klart i løpet av neste år. Selskapet jobber nå med forretningsplanen. Både abonnementsløsning, reklamefinansiering eller salg av spillet er aktuelle finansieringskilder.
Fra venstre: Asbjørn Lilletun, administrerende direktør, Therese Lein, markedssjef og Line Kjelstrup, klyngeleder, ved Norinnova i Tromsø. Foto: Amund Trellevik
Får hjelp i vekst-program
Pazzing får nå profesjonell hjelp til å ta steget fra å være en startup til å bli en kommersielt levedyktig bedrift som kan vokse raskt. Selskapet er blant de seks nordnorske oppstartsbedriftene som er plukket ut til Norinnovas Scaleup IX-program. Dette betyr at selskapene det neste året skal gjennom en treningsleir ikke ulik det som er toppidrettsutøveres hverdag.
– Dette handler om å omgjøre flere nordnorske oppstartsbedrifter til vekstbedrifter. Vi skal hjelpe er bedrift med en og to ansatte om til en bedrift som går fra å være to ansatte til å være ti ansatte, og videre til å være hundre ansatte, sier Asbjørn Lilletun, administrerende direktør i innovasjonsselskapet Norinnova AS.
De har 30 års erfaring med å hjelpe forskere og gründere til å realisere sine ideer fra nettopp å være en idé, til å bli en bedrift som tiltrekker seg investorer og vokser raskt.
– Hva kjennetegner bedriftene som er valgt ut i programmet?
– Bedriftene har en skalerbar forretningsidé, det vil si at de kan vokse veldig fort. De har et internasjonalt potensial. Og bedriftene har gründere som har ambisjoner og den personligheten som gjør at de tåler å stå i dette. De må dedikere seg helhjertet til dette og ha et bevisst forhold til FNs bærekraftsmål. Ikke fordi disse bedriftene skal redde verden, men fordi det er en viktig konkurransefordel i markedet i dag, sier Lilletun.
Mange samlinger
I ett års tid skal Pazzing og de andre bedriftene gjennom flere samlinger. Ambisjoner skal kartlegges. Hvordan skal selskapene få inn kapital? Hvilke eiere er lur å ha? Hvordan økes verdien på et selskap? Hvilke markeder er det lurt å gå i først?
Lilletun sier programmet har hentet inspirasjon fra toppidretten. Han forventer at personene som er valgt ut i programmet vil stå «noe innihelvete på» det neste året.
Å være gründer er tøft. Lilletun vil gjøre oppstartsbedriftene klare til å møte den brutale forretningsvirkeligheten der ute.
– Å være gründer ligner veldig på det å være toppidrettsutøvere. De ofrene og det fokuset som kreves for å bli god i idrett kan overføres til gründerverdenen. Dette er bare en annen type idrettsgrein, sier Lilletun.
– Hva forventer dere av dem som er valgt ut?
– Forventer at dem bidrar mye selv. At de er interesserte og viser dedikasjon som vi mener dem har. At de tar til seg den kunnskapen vi har, at de er coachable, trenbare, forstå at det kan være lurt å se andre perspektiver. Jeg forventer også at de står noe innihelvete hardt på, at personene er villig til å gjøre det som kreves, sier Lilletun.
Pazzing AS er et tromsøbasert spillutviklingselskap som har utviklet en egen plattform med såkalt AR-teknologi, eller utvidet virkelighet på norsk. Fra venstre: Martin Mathisen, daglig leder og medeier og Jørgen Eiane, kretiv leder og medeier. Foto: Amund Trellevik
Angret aldri på gründer-ideen
Martin Mathisen og Jørgen Eiane er tydelig på at selskapet på et tidspunkt må hente inn mer kapital. Gjennom Scaleup IX-programmet håper gründerne at de blir bedre forberedt hva som kreves av dem som selskapsutviklere for å møte kravene som stilles fra investorer.
– Vi fikk mer private investorer i sommer. Men vi må ha inn mer kapital på et tidspunkt, sier Eiane.
Begge er tydelige på at de aldri har angrep på at de satset alt på guttedrømmen – å utvikle sitt eget dataspill, selv om det har vært mange nedturer.
– Læringskurven er enormt bratt. Og du har mange nedturer. Men oppturene overskygger de nedturene. Da glemmer du smerten du opplever når du får beskjed fra personer om at prosjektet ditt ikke fungerer, sier Mathisen.
– Enda flere burde satse på gründerdrømmen. Vi som miljø kan nok oppleves litt lukket og skjermet. Men det er vi ikke! Vi er veldig åpne for alle som vil ta kontakt og spørre oss om råd, sier Eiane.
NYE PRODUKTER OG TJENESTER: Direktør Asbjørn Lilletun og markedssjef Therese Lein i Norinnova har spesialdesignede kontorlokaler på Siva Innovasjonssenter i Breivika. Her er det lagt til rette for at mange bedrifter og gründere skal møtes og at det skal være lett å få et større nettverk.
De hjelper nordnorsk forskning til å bli big business: – Her skaper vi mange arbeidsplasser
De går inn døra til Norinnova som gründere eller forskere. Der får de avgjørende hjelp til å lykkes med å utvikle en vekstbedrift og gjøre ideen til virkelighet. Fra lokalene i Tromsø har kreftmedisin, et supermikroskop og mobilplattformspill blitt til – og Norinnova hjelper selskapene mot global suksess.
I lokalene til Siva Innovasjonssenter – som tidligere gikk under navnet Forskningsparken – er det store kontorarealer der stor og viktig kunnskap blir utviklet til nye, og noen livsviktige, produkter.
Siva Innovasjonssenter driftes av Norinnova. Det er et nordnorsk innovasjonsselskap som driver med forretningsutvikling og som hjelper forskere og gründere med å utvikle ideene sine til produkter med internasjonalt potensiale.
– Vi er til for å foredle forskning og være et verktøy for å utvikle vekstbedrifter som skaper arbeidsplasser i landsdelen, forteller Asbjørn Lilletun, direktør i Norinnova.
Ut fra lokalene til Siva Innovasjonssenter har Norinnova hjulpet rundt 300 bedrifter, som igjen har skapt om lag 1.000 arbeidsplasser. Det har vært bedrifter innen alt fra medisin til satelittkommunikasjon som har blitt startet i Tromsø.
– Noen av de 1.000 arbeidsplassene har nok forsvunnet, men vi har vært med å skape arbeidsplasser flere steder enn i Tromsø. For eksempel har selskapet Ayanda hatt opptil 200 ansatte med fabrikk på Andenes og andre steder i verden, så det vi gjør har ringvirkninger flere steder, sier Lilletun.
Norinnova er en av totalt 33 Siva-inkubatorer i Norge, noe som betyr at selskapene som er tilknyttet inkubatoren også får tilgang til Sivas store nasjonale nettverk.
Siva Innovasjonssenter i Breivika har nå ledige kontorlokaler til leie for alle typer bedrifter.
Medisin som redder liv
Norinnova følger nøye med på forskning fra universitetet og om det er noe som kan utvikles videre til nye produkter. Et av selskapene som de er stolte av å ha hjulpet fram, er Prohylix Pharma, som ble startet ut fra forskningen til blant andre Bjørn Skogen og UiT-rektor Anne Husebekk.
– De har utviklet en metode for å forebygge den sjeldne og livstruende blødersykdommen FNAIT, som rammer nyfødte. Nå er de kommersielle rettighetene til behandlingen utviklet av Tromsø-selskapet akkurat solgt til et amerikansk selskap og det forventes at man om få år vil kunne tilby forebygging av denne sykdommen, som påvirker livene til familier over hele verden. Det er et eksempel på at vårt arbeid med å hjelpe frem selskaper er veldig givende og meningsfullt arbeid, sier Lilletun.
Har samlet inn 1 milliard
De selskapene som kommer til Norinnova får hjelp til alt de trenger for å kunne vokse som bedrift. Forskere har ofte mye kunnskap om et fagfelt, mens Norinnova har lang erfaring med avgjørende faktorer knyttet til oppstart og utvikling av bedrifter.
– Vi er et nøye sammensatt team på 20 personer og vi må kunne hjelpe i mange ulike faser. Vi må kunne forstå en forsker og det detaljerte arbeidet forskeren gjør. Vi har bedrifter som jobber med molekyler eller enzymer og vi må forstå hvordan vi kan ta denne kunnskapen videre. Vårt mål er å bringe det videre ut på markedet og da må vi også forstå markedet og hva som kreves for å nå dit, forklarer Lilletun og fortsetter:
GOD HJELP: Fra lokalene på Siva Innovasjonssenter har Norinnova hjulpet fram rundt 300 bedrifter.
– Vi må også skaffe penger til utvikling av både produkt og bedrift. Vi har bred erfaring på å skaffe offentlige virkemidler, men vi har også opparbeidet oss et nettverk av private investorer. Til sammen har det vært investert over én milliard kroner i bedrifter med utspring i Norinnova. Vår evne til å skaffe penger er en av de viktigste grunnene til at våre kunder ønsker å samarbeide med oss, sier Lilletun.
Fra én mann til globalt selskap
Blant de 300 selskapene som har blitt startet opp på Siva Innovasjonssenter har Norinnova hjulpet noen til å bli store.
– Tromsø-selskapet Dualog har utviklet seg til et globalt selskap som leverer løsninger for kommunikasjon mellom land og hav. Det hele startet med en ide om hvordan man kunne overføre fangstdata fra fiskebåter til land og en ambisjon om å lykkes internasjonalt. Nå har Dualog blitt et selskap som operer over hele verden, men fortsatt med ambisjoner om videre vekst, sier Lilletun.
Bedrifter som ønsker å leie lokaler hos Siva Innovasjonssenter finner kontaktinformasjon nederst i saken.
De siste månedene er det to tromsøselskap som er i en særdeles spennende fase. Pazzing utvikler en ny type mobilspill – en blanding mellom Escape Rooms og Pokémon Go – der brukerne må løse rebuser mens de er ute og går. Selskapet har nettopp vært gjennom en investorrunde der de har fått inn flere investorer og tre millioner i kapital og skal ansette flere.
Keenious er et annet selskap med utspring fra Norinnova, som har utviklet en helt ny metode der de bruker en søkemotor og analyserer tekst slik at studenter og forskere lettere kan finne relevante artikler. De fikk nylig 21 millioner kroner i en innovasjonskontrakt og øker nå fra to til ni ansatte.
– I 30 år har Norinnova jobbet med å hjelpe lovende oppstartsbedrifter til å vokse og skape nye innovative arbeidsplasser i landsdelen. Det er fantastisk å se når de lykkes, sier Lilletun.
Hjelper hverandre
Årlig hjelper Norinnova mellom 25 og 30 oppstartsbedrifter med å realisere deres globale ambisjoner. Flere av disse deler kontor med Norinnova på Siva Innovasjonssenter. De nye kontorlokalene er spesialtilpasset for et sosialt miljø hvor det er lett å møtes.
– Vi ønsker at alle som jobber her skal ha interaksjon med hverandre og at terskelen for å dra nytte av hverandres erfaringer skal være lav. Vi har et felles spiserom og spiser lunsj sammen. Det er et veldig fint sted å være for å knytte kontakter og lære av hverandre, sier Lilletun.
Du trenger ikke være født som Steve Jobs for å sette en knallgod idé til verden. Men du trenger å omgi deg med mennesker med kunnskap, som lærer deg veien fra idé til virkelighet.
Det erfarte gründerne Anders Rapp og Frode Opdahl da de rett etter studiene startet sitt eget selskap og utviklet søketjenesten Keenious. Nylig innkasserte de en innovasjonskontrakt på 21 millioner kroner som nå gir Keenious skikkelig oppdrift mot kommersialisering av produktet.
Inspirasjon og kunnskap
For Keenious ble kontorplassen hos Norinnova på Siva Innovasjonssenter, tidligere kjent som Forskningsparken, startskuddet på den viktige reisen de har lagt ut på. Her har de fått veiledning i søknadsskriving, hvordan presentere ideen overfor investorer og andre samarbeidspartnere, og de henter inspirasjon og kunnskap hos andre start-up-selskaper.
-Vi hadde aldri vært der vi er i dag om det ikke var for Norinnova. Her møtte vi ressurspersoner som evaluerte ideen vår, og som er spesialister på de mange veiene fra idé til et salgbart produkt. Det er mye å sette seg inn i som oppstartsbedrift, og mange arbeidssteg mot målet og alt dette må skje samtidig med at du jobber med selve ideen, sier Frode Opdahl.
Utviklingen av søkemotoren startet han allerede med som student ved Informatikk på Universitetet i Tromsø. Keenious er skapt for å forenkle kildesøk og research for studenter og forskere. Ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens, har Keenious-gründerne skapt en søketjeneste som analyserer tekster og henter ut annen relevant forskning, artikler, studier og publiseringer. Dette forenkler arbeidet med å finne litteratur til studier eller forskning. Og det unike med Keenious er måten teknologien er brukt og satt sammen for å forstå tekstforfatterens behov, enten man er førsteårsstudent som studerer sosiologi eller doktorgradsstudent på informatikk.
Ideen dukket opp da Frode selv var student ved UIT, og ville forenkle sin egen studiehverdag.
-Programmet er litt som rådgiveren din under studiet, den som peker på og leder deg mot andre kildesøk i relevant forskning eller publikasjoner med innhold du ikke hadde tenkt på, sier Opdahl.
Med på laget har han kompisen Anders Rapp som har en allsidig bakgrunn med fag innen psykologi, informatikk, juss og bedriftsøkonomi.
-Skal man starte en bedrift er det mye man må lære seg, så alt kommer til nytte i Keenious. Det er også viktig at vi er to med ulik bakgrunn som utfyller hverandre.
Våren 2017 startet de opp for fullt og samme høst etablerte de selskapet Keenious. I tillegg til formalkompetansen studiene har gitt dem, framhever begge Gründerskolen som viktig inspirator. Gründerskolen er et samarbeidsprosjekt mellom mange utdanningsinstitusjoner i Norge og programmet koordineres av Universitetet i Oslo. Målet er å inspirere studentene gjennom kunnskap og nettverk til nyskapning og entreprenørskap. Deltakelse her brakte først Anders, og året etter Frode, til Berkeley University på kurs og opplæring, samt internship i høyteknologiske oppstartsbedrifter i Sillicon Valley.
-Det ble noen veldig inspirerende måneder. Samtidig ble magien rundt å etablere bedrifter tatt ned. Det å kjenne mulighetene og vite veien fra idé til produkt, er like nyttig som selve ideen.
Innovasjonskontrakt på 21 millioner
– Oppholdet der ble uvurderlig og en stor inspirasjon for oss som aldri tidligere har startet et selskap, sier Rapp.
Universitetet i Tromsø er pilotkunde i innovasjonskontrakten på 21 millioner kroner i samarbeid med Innovasjon Norge, SkatteFUNN og private investorer. Tidligere har både Forskningsrådet og EUs Horizon 2020, støttet Tromsø-gründerne. For tiden er en gratis testversjon av Keenious tilgjengelig i markedet. Fra å bare ha vært Frode og Anders, rekrutterer selskapet nå nye medarbeidere. Før året er omme skal de være ni ansatte.
-Vi har mål om å nå internasjonalt med produktet. Teknologien har et stort potensial. Tenk bare på hvor mange studenter og studiesteder det finnes i verden!
Spillselskapet Pazzing har fått Martin Kværnstuen, tidligere CFO i Kahoot, inn på eiersiden i en finansieringsrunde på totalt tre millioner kroner.
Pazzing utvikler en spillplattform som kombinerer sosiale opplevelser og spilloppgaver i utvidet virkelighet (AR) knyttet til geografiske lokasjoner. Tidligere har gründerne mottatt offentlige tilskudd fra blant annet Forskningsrådet for å utvikle en prototype av spillplattformen.
– Vi er veldig fornøyde med å ha skapt en vellykket prototype av Pazzing, som har blitt godt mottatt av betaspillere, noe som har resultert i at meget kompetente og engasjerende investorer blir med på vår utvikling videre, sier medgründer og daglig leder Martin Mathisen.
– Det neste steget er å rekruttere nye dyktige ansatte til teamet som deler vår visjon om å skape sosiale og engasjerende spillopplevelser, forteller han.
Får Kahoot-millioner
I appen samarbeider mobilspillere for å løse en serie med oppgaver presentert i AR, omtrent som i et «digitalt rebusløp». Spillere kan også sette sammen egne oppgaver, og deretter dele spillopplevelsene med venner, familie og øvrige Pazzing-spillere.
Martin Kværnstuen sluttet i jobben som finansieringssjef i Kahoot i sommer, etter seks år.
Én million kroner av gevinsten satser han nå på Pazzing.
– De har laget et gjennomtenkt spillkonsept som inneholder mange av de elementene som jeg tror skal til for å lykkes. Det skal bli interessant å bistå selskapet både finansielt og forhåpentligvis med noen gode råd i årene som kommer, sier Kværnstuen.
Han får selskap av Norinnova og et mindre kollektiv norske engleinvestorer i runden.
I tillegg til privat investorkapital, mottar Pazzing 125.000 kroner fra Nordnorsk Filmsenter og 400.000 kroner fra Innovasjon Norge til å videreutvikle AR-plattformen.
Inspireres av norske suksesser
Spillgründerne, med hovedbase i Tromsø, mener at utviklingen av spillet i Norge på ingen måte setter noe stopper for de globale ambisjonene til spillprosjektet.
– Norske suksesser som for eksempel Kahoot, Wordfeud og spillstudioet Dirtybit som har laget FunRun-spillene har vært til stor inspirasjon for oss. Vårt mål er selvsagt å følge disse eksemplene på sikt ved å ta vårt eget spillprosjekt ut i verden, sier Mathisen.
Videre presiserer gründerne at det fortsatt er en lang vei til internasjonal suksess, men gleder seg over at teamet stadig når nye milepæler.
– Vi er ydmyke og stolte over å ha kunnskapsrike investorer på plass, og vårt neste fokus blir å finne flere dyktige og initiativrike ansatte som både skal trives i vårt team og som brenner for å ta del i utviklingen av det spennende spillprosjektet, avslutter Mathisen.
Norge har innført svært strenge tiltak for å stoppe koronasmitten (Covid-19). Ingenting er viktigere enn helsen til våre ansatte, kunder og samfunnet for øvrig. Derfor har Norinnova iverksatt en rekke tiltak for å begrense smitten av koronaviruset. Det er samtidig viktig for oss at vi opprettholder god kontakt med våre kunder og samarbeidspartnere, slik at vi kan fortsette med arbeidet vi gjør sammen.
1. Koronatiltak
Det er innført hjemmekontor for alle i Norinnova som kan utføre sine oppgaver hjemmefra. Med gode digitale løsninger har de ansatte muligheten til å gjøre de aller fleste arbeidsoppgaver hjemmefra, men vi må være forberedt på at noen leveranser kan bli forsinket. Alle tjenestereiser er foreløpig innstilt.
2. Stengte bygninger
Siva Innovasjonssenter Tromsø er stengt for alle besøkende, og kun ansatte og besøkende med avtaler med ansatte på bygget vil ha tilgang til lokalene.
3. Vi opprettholder kundekontakt
Det er viktig for Norinnova å opprettholde god kontakt med våre kunder og samarbeidspartnere. Vi gjennomfører derfor planlagte møter ved hjelp av digitale samhandlingsløsninger så langt det lar seg gjøre. Har du spørsmål knyttet til pågående samarbeid ta kontakt med din kontaktperson i Norinnova eller med post@norinnova.no
4. Kontakt med Norinnova
Som før er det lett å komme i kontakt med Norinnova. Har du spørsmål knyttet til vårt teknologioverføringskontor, ta kontakt med Eirik W. Lundblad på tlf: 976 87 571 eller e-post: eirik@norinnova.no. For spørsmål relatert til oppstartsbedrifter, ta kontakt med Eirik Bjørklund på tlf: 976 29 662 eller e-post: bjorklund@norinnova.no. Ønsker du direkte kontakt med ansatte finner du informasjon her: https://norinnova.no/ansatte/
Student eller nyutdannet? Søk om inntil 1 million kroner gjennom Forskningsrådets ordning STUD-ENT. Midlene skal brukes til videreutvikling av forretningsidéen.
Søknadsfrist STUD-ENT 2020: 12. februar
Øk dine sjanser med Norinnova
Vi har god erfaring fra tidligere søknadsrunder og flere av våre inkubator-bedrifter har startet sin reise med million-støtte fra Norges Forskningsråd. Som en tjeneste i samarbeid med UiT bistår vi derfor i arbeidet med å utvikle forretningsplan og tilbyr gratis veiledning til prosjekter som ønsker å søke.
Interessert? Ta kontakt for en uforpliktende prat!
Du må ikke ha en klar forretningsplan eller ha hele søknaden på plass. Det er det vi skal hjelpe deg med. Send oss en e-post med kort beskrivelse av ideen og teamet, også tar en vi uforpliktende om hvordan vi kan bistå dere på veien. Vi ser frem til å høre fra deg!
NB! Vær tidlig ute! Av erfaring vet vi at det kan ta flere uker å ferdigstille søknaden.
Prosjektet Arctic Investment Platform (AIP) fremmer økonomisk samarbeid i de tynt befolkede områdene i nord (NSPA). NSPA består av de syv regionene i øst og nord Finland, de fire nordligste regionene i Sverige og de tre nordligste fylkene i Norge. Siden januar 2019 har regionrådet i Lappland koordinert et Interreg Nord-prosjekt i nært samarbeid med BusinessOulu, regionen Norrbotten, region Västerbotten og Norinnova AS med sikte på å styrke det administrative samarbeidet i NSPA.
Fremme økonomisk samarbeid i det europeiske Arktis
Prosjektet Arctic Investment Platform (AIP) fremmer økonomisk samarbeid i de tynt befolkede områdene i nord (NSPA). NSPA consists av de syv regionene i øst-og Nord-Finland, de fire nordligste regionene i Sverige og de tre nordligste fylkene i Norge. Siden januar 2019 har regionrådet i Lappland koordinert et Interreg Nord-prosjekt i nært samarbeid med BusinessOulu, regionen Norrbotten, region Västerbotten og Norinnova AS med sikte på ytterligere å styrke det administrative samarbeidet i NSPA.
Prosjektet vil lage en mulighetsstudie, inkludert en analyse av investeringsbehov og potensial i NSPA. I tillegg vil et forslag om en finansieringsmodell og støttesystem som skal gjennomføres. Hvis studien konkluderer med at det vil være mulig å sette opp en investeringsplattform, vil prosjektet også utvikle et veikart, og presenterer de nødvendige ressurser som må til for å etablere en slik plattform.
Forbedret bruk av eksisterende nettverk
Prosjektet ble lansert tidlig i år med en workshop i Rovaniemi, hvor det ble enighet om at samarbeidet bør fokusere på investeringsbehovet til små og mellom store bedrifter (SMB) med vekstpotensial. Det ble også enighet om at fremtidige investeringscase, som skal bli finansiert gjennom den Arktisk investeringsplattformen, bør være innenfor digitalisering og arktiske naturressurser.
En undersøkelse om kartlegging av behovene og potensialet i det finansielle samarbeidet ble sendt til SMB-er og finansinstitusjoner og investorer i NSPA i juni. Formålet med undersøkelsen er å få informasjon om investeringsbehovet til små og mellom store bedrifter, og på den annen side forventningene fra finansinstitusjoner og investorer gitt de forskjellige finansielle instrumentene som finnes.
Relevansen av det europeiske Arktis til EU har fått synlighet de siste årene. Samtidig har øst og nord-Finland sammen med NSPA tatt konkrete skritt mot et mer synlig samarbeid i Brussel. Alt dette har bidratt til å skape stor interesse for det finansielle samarbeidet, både innenfor NSPA og utenfor, inkludert det høyeste nivået i EU-kommisjonen.
Et nært samarbeid med den europeiske investeringsbanken (EIB) ble etablert allerede tidlig i prosjektet, noe som til slutt har ført til en samarbeidsavtale i august 2019. Ifølge avtalen EIB vil gi sine profesjonelle tjenester til prosjektet for resten av dette året, gratis, med mulighet til å fortsette kontrakten i 2020 avhengig av resultatene av mulighetsstudien. Allerede i løpet av våren har prosjektet vært i stand til å utnytte EIB ekspertise i utviklingen av undersøkelsene.
Hvordan vil samarbeidet fortsette å utvikle seg?
De aggregerte resultatene av undersøkelsens var sendt til små og mellom store bedrifter og investorer vil bli samlet tidlig i høst. I forbindelse med dette vil en undersøkelse til klynger, inkubatorer og næringshager i NSPA gjennomføres, med det mål for å utfylle potensielle hull eller spørsmålstegn i tidligere undersøkelser.
En workshop rettet mot finansielle eksperter for å gjennomgå resultatene av undersøkelsen, vil bli avholdt i september. Regionene vil gi innspill til de foreløpige resultatene i oktober, gjennom et styringsgruppemøte i Umeå og et mer operativt referansegruppemøte i Brussel.
Den endelige rapporten, samlet fra undersøkelsen, tilbakemelding fra regionale representanter og eksperter, samt intervjuer, vil bli ferdig innen utgangen av november. Før rapporten blir fullført, vil
referansegruppen kunne gi endelig tilbakemelding på innholdet og bli enige om en vei videre i år 2020, basert på resultatene og det foreslåtte veikartet.
Norinnova har mottatt midler fra presåkornordningen til Innovasjon Norge, og ser nå etter spennende oppstartsbedrifter å investere i. Totalt skal det investeres i 1-4 selskaper. I den forbindelse inviteres alle startupselskaper som er knyttet til en inkubator eller næringshage i Nord-Norge til å søke om investering.
Følgende kriterier må være oppfylt for at Norinnova AS skal kunne investere presåkornmidler:
Norskregistrerte, innovative oppstartsbedrifter med et betydelig vekstpotensial
Bedriften må være yngre enn 5 år regnet fra registreringsdato i Enhetsregisteret
Liten eller mellomstor bedrift som ikke er børsnotert etter EØS-avtalens statsstøtteregler
Private investorer må delta med egenkapital som minimum tilsvarer beløpet fra pre-såkornkapitalen
Minst 50% av den private kapitalen må komme fra uavhengige investorer, det vil si investorer som ikke er grundere eller ansatte i bedriften.
Presåkorninvesteringen og koinvesteringen fra private investorer skal skje i den samme emisjonen – på like vilkår.
Normal investering av presåkornmidler vil være mellom NOK 500.000, – og NOK 1.000.000,-
Norinnova tar imot søknader fra interesserte selskap som inneholder:
Forretningsidé: problem og løsning
Hva slags problem er det dere søker å løse, og for hvem?
På hvilken måte løser dere dette problemet? Hvilken verdi gir denne løsningen til deres kunder?
Timing av produkt/tjeneste
Hva er det som gjør at ditt produkt/tjeneste treffer markedet akkurat nå?
Markedspotensial
Hvem er deres kunder? Hva kjennetegner disse kundene? Hvor befinner kundene seg?
Hvor stort er dette markedet?
Hvor stor andel av dette markedet er det realistisk for dere å ta?
Hvordan skal dere nå gjennom i markedet?
Produkt
Hva er deres produkt/tjeneste?
Teknologi som benyttes?
IPR/beskyttelse av immaterielle rettigheter?
Kapital
Hvor mye midler søkes det om og hva skal kapitalen benyttes til?
Norinnova vil vurdere søknadene og aktuelle bedrifter for presåkorninvestering vil bli kontaktet til et møte på et senere oppgitt tidspunkt. Investeringsbeslutning vil foreligge i løpet av oktober 2019.
